3d: Den neste store piratkrigen

Hils på Piong, min venninne fra 3d-printeren.

Du tror musikkbransjen er i trøbbel? Eller bokbransjen? Glem det. Snart kommer 3d-printerne hjem til oss, og da er det ting-bransjen som skal få kjørt seg.

Her om dagen lagde jeg meg en robot. En søt liten plastrobot, med hanekam, pupper, klo og gønner. I lilla og blått. Den heter Piong. Dattra mi skal få den i bursdagspresang.

Det finnes nemlig en webside hvor man kan designe sånne selv. Så betaler man noen dollars, før roboten ble printa og sendt til meg i posten. I dag ligger den og venter på nærmeste postkontor.

Litt gøy. Ikke egentlig revolusjonerende. Men det antyder at vi nærmer oss 3d-printing i hjemmet. Og jeg gleder meg.

 

 

3d-printing likner litt på vanlig printing. Armer går hit og dit, små rader av farge blir lagt i system. Men med en 3d-printer kan man legge en ny rad oppå den første. Og så en ny oppå der igjen. Dermed reiser det seg, sakte men sikkert, et objekt i plast. Etter ditt bilde. Eller 3d-design, da, om du vil.

Foreløpig er det forbeholdt profesjonelle miljøer. Designere. Arkitekter. Industri. Selskaper som trenger ekstremt tilpassede løsninger for sine problemer, og som har råd til å betale for dem.

 

Men nå kommer Makerbot Replicator. Den kan skrive ut ting på størrelse med et brød, i to forskjellige materialer eller farger. Den koster litt over 10.000 norske kroner. Det skulle bety at det ikke er så lenge til du finner en sånn hjemme hos din ivrigste gadget-kompis eller hobbydesigner.

Og det, mine høystærede it-folk, det er den våteste drømmen Pirate Bay noensinne har hatt.

 

Hvis du kan scanne inn, redisigne, kopiere og printe ut hva du vil, i mange forskjellige materialer, så kan mange bransjer skjelve i buksene: Du trenger en kniv. Finn et design på internett, print en kniv. Eller scan en du har allerede og skriv ut en kopi.

Du trenger en knagg? Lag den sjæl! En ramme? Kjør på! En leke? Vel, da begynner vi å nærme oss første del av ting-bransjen som kan slite.

Hvis vi kan kopiere, designe og lage våre egne leker, da kan det være både Disney og fabrikken som produserer Cars i plast for milliarder av dollar kremter litt bekymret i 3d-printernes retning.

Og, ifølge Fremtiden i våre hender har hvert norske barn fått 87,5 kilo leker de siste fem åra. Hvis vi kan erstatte det med 87,5 kilo plast, og så produsere lekene selv, da sparer vi mange, mange penger. Og kanskje barna til og med vil like å få dukker som likner på lillebror, biler med navnet sitt på og muligheten til å printe ut en ny kopi av den legobrikka som forsvant inn i støvsugeren.

Så leketøysbransjen er nok over middels skeptisk.

 

Science Fiction-forfatteren Cory Doctorow (ok, han er ikke bare forfatter, han er også internett-aktivist, Elektronisk Forpost-forkjemper og forbilde for en hel bevegelse av åpen kode-entusiaster) skriver i boka Makers, om et miljø av teknologer som i en nær framtid skaper en slags fornøyelsespark ved hjelp av 3d-printere, roboter og delingsteknologi.

I berg- og dalbanen de lager (altså, egentlig er det ikke en berg- og dalbane, men det likner. Det er i hvert fall det amerikanerne kaller en ride), kan de som kjører stemme på hva de liker og hva de ikke liker. De kan også legge til elementer i turen selv. Hver natt oppdaterer 3d-printerne turen, og replikerer den til samarbeidspartnere over hele verden. Det hele blir en enorm konkurrent for Disney World-parkene.

Så Disney World lager et nytt konsept. De produserer og selger en 3d-printer som de kaller Disney in a box. Printeren får hver natt nye design tilsendt fra Disney-hovedkvarteret. Så hver dag får brukerne en ny leke fra Disney. Modeller av historiske attraksjoner i parken. Scener og figurer fra filmer. Reklamer.

Det interessante er selvsagt at våre helter prøver å knekke Disney in a box. De prøver å åpne den. La folk bruke det som et verktøy for å løse sine problemer og lage de tingene de helst vil. Mens Disney vil bruke det som en distribusjonskanal for sitt innhold.

 

 

3d-printing er et spørsmål om ideologi. De entusiastiske tilhengerne er gjerne åpen kildekode-folk. Pirater. Nett-ideologer som Doctorow. De lager RepRap, et åpen kode-prosjekt som har som mål å lage en 3d-printer som kan printe ut seg selv. Reprodusere maskinen. De ser for seg en framtid hvor vi alle kan lage alt, selv. Maskiner. Nettbrett. Sykler. Biler. Alt. De tror og håper at 3d-printerne kan demokratisere design. At opphavsretten vakler mot vekten av millioner av folk som bare vil lage ting.

 

Foreløpig er det nesten omvendt. Det er designere, kunstnere, utviklere, arkitekter og andre opphavsrettshavere som driver med 3d-printing.  Men jeg har laget en robot allerede. Lever du av å produsere ting bør du se opp for Piong.